Once I wrote a lot of poems
every day I sat down writing
pouring my heart out
for this one boy

I thought I found my boy,
told me we could not be
he was not ready...

I went from loving to heartbroken
I could not believe
the time went bye so fast
he did not want me...

I promised myself to not
fall for a boy for a while,
I felt alone and not important
I felt like a drop of water in the big sea..

Everyone aroud me had a girlfriend
or a boyfriend
I envied them for looking
so happy..
I wanted that to

Then you showd up
I was not interested at first
but I fell for you
I fell hard
you took my heart

And now,
I sit here again writing..
poems to you
I hope you love them

jeg kom over noe en hadde sakt:


Why is it that,
as a culture,
we are more comfortable seeing
two men holding guns than
holding hands?

''Ernest gaines''

It says it all <3

alle lure på hva som er meningen med livet... Om det er kjærlighet, krig, fred... Er det ikke bare lettere å prøve å leve livet som man vil? Gjøre så godt man kan å trives i denne lille verden, en liten verden blandt mange andre, akkurat som alle mennesker, en liten del av en stor befolkning. em befolkning som vokser og lever på en liten planet, jorden. Vi er en liten del av noe stort. men hvor ender alt? Og hva er grunnen til at alt er som det er? Det er et spørsmål alle stiller, forskere har prøvd å få en maskin til å finne det ut, og svaret til det var noen tall. Kanskje meningen med livet var så stort at maskinen ikke klarte å få fram mer enn bare tall, kanskje det er tallet på orda eller setningene i det som var forklaringe, den var så stor at den ikke fikk plass på et papir? Hva vet vel jeg?

Det jeg kan si for min del er at meningen med livet er å være fornøyd med seg selv, det er så mange som ikke er fornøy med seg selv. De har kanskje stor selvtillit, men selvbildet derimot er kanskje ikke det samme som selvtilitten.

eg vett eg bare har skreve på engelsk, men i dag blir dt på norsk....

musikk betyr masse for meg... musikken kan endre på humøre mitt der og då, tekstene og ordene som dukke opp i sangen kan få meg te å tenke på någe som har skjedd eller någe som holde på å skje, mine tanker og følelser kan eg sammenligne me enkelte ord eller tekster i sangene... dt e litt skummelt men og dt beste som fins for meg, musikk konne eg ha låge ein heile dag å hørt på. bare meg å musikken, ingenting aent som forstyrre rundt meg. kanskje ikkje så rart at eg har dt sånn, sikkert ganske mange andre som har dt sånn.

hadde eg kont så hadde eg brukt musikk for å uttrykke meg følelsesmessig og ikkje me ord der og då, eg lige å bruka ord når eg uttrykke meg men dt e ikkje muntligt, då snakke eg om bokstaver, hvis eg e ein plass så klare ikkje eg å holde meg unna ein penn og et papir, eg begynne å skriva ka eg føle og vil ha ut, eg klare ikkje å få dt ut me ord, dt e eg ikkje så flink te, kanskje dt e meg dt e någe gale me eller så har dt skjedd någe når eg va liten som har gjort meg så stum...

akkurat nå hvis någen spør kossen dt går så kan eg egentlig ikkje svara på dt... eg vett ikkje kossen dt går fordi eg ikkje har kontroll på ka som skjer me live mitt akkurat nå.. dt skjer sikkert ikkje bare me meg, dt kan skje me mange andre og tippe eg så dt e nok ikkje bare ''meg'' dette går ut over. eg e ein sånnein som glemme fort, eg huske ikkje så møye fra når eg va liten, eg har bare någen få minner om min barndom, hvis någen spør kossen eg va når eg va liten så får eg jernteppe, eg kan egentlig ikkje svara, dt blir vanskelig for meg å begynna å forklara...

hmm, bla bla, her sitte eg å snakke om mine problemer... eg lige dt ikkje, men samtidig så føle eg ein lettelse når eg gjør dt. dt hjelpe på humøre men bare litt.
eg e født i løven og der står dt at eg e ein person som lige oppmerksomhet og at eg kreve dt og vil ver midtpunktet i vennegjengen og blandt alle rundt meg... eg e veldig sta og e bestemt på ka eg vil og at eg vil bli behandla som ein konge... dyrenes konge, men e eg ein sånn person?
eg meine ikkje eg e dt.. men eg har så mange ganger lyst te å ver i midtpunktet, kem har ikkje lyst te dt av og te... eg har de beste vennene eg kan få nå og eg e glad i de og eg håpe de e glad i meg og :P ^^,
men eg har litt problemer me å få nye venner, eg blir kjent me mange ganske fort, men... eg vett liksom ikkje ka eg ska sei når eg e me nue personer.. akkurat som om eg har sosiale problemer.. någe som eg ikkje tror eg har, men eg e rett og slett ikkje flink me ord, hadde samtalene vært på papir så kanskje eg hadde tatla i flerne timer... ? eg prøve så godt eg kan nå å ver sosiale.
når eg e me andre så prøve eg så godt eg kan me å ver sosiale, men eg e også redd for ka om eg seie någe gale eller gjør någe feil.. eg e samtidig redd for å mista de eg har, de eg nettopp har blitt kjent me.. e redd for å bli aleina, vil ikkje ver dt.. redd

I dag tog eg et par bilder... har dt løye me kamera eg =)

blue blue sky

Heavenly sky above
My heart lies with you no more.
Someone has taken it away from you.
Up in the sky, I was empty.
A lot of air around me and
life went right through me,
under me, down on earth.
Someone saw me
among the clouds.
High, high up in the air
where not even an telescope could see...
So...
Blue, blue sky
I'm yours no more.
I was noticed